Nordmarcken ble første gang angitt på et kart fra 1757 over det «Gothaltsche Kaaber Werkkets Circumference», et kart som også omfatter indre del av Oslofjorden og deler av bygdene vest og øst for nåværende Oslo kommune. I 1760 tegnet samme kartograf etter oppdrag fra de største skogeierne Christian Ancher og Jens Hiort et kart over deres «Skove NORDMARCKEN kaldet». Sannsynligvis ble navnet tatt i bruk av folk i Aker-bygda i en tid da «mark» betød skog. Nordmarka har hatt stor økonomisk betydning på grunn av skogen. Mesteparten av området tilhørte Nordmarksgodset, som har gått i arv i samme slekt fra Christian Ancher frem til Løvenskiold-slekten i dag. Unntaket var bl.a. Frognerseterskogen (tidligere kalt Trevollskogen), som tilhørte Frogner Hovedgård og dens forskjellige eiere.

Fra midten av 1800-årene ble Nordmarka et utfartssted for jegere, fiskere og fotturister fra byen Christiania. Da skiidrett ble vanlig blant byfolk i slutten av århundret, ble Nordmarka snart det mest populære sted for skiturer. Kristiania kommune bidro sammen men private idealister til å legge forholdene til rette for skiløpere gjennom Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen, stiftet i 1888. Selskapet oppførte skistuer og spisesteder på Holmenkollen, og kommunen kjøpte i 1889 Frognerseteren og oppførte i 1891 restauranten der, tegnet av kommunearkitekt Holm Munthe. Det store gjennombruddet for utfart til Nordmarka både sommer og vinter kom ved åpningen av Holmenkollbanen i 1898. I 1890 utga ingeniør Ernst Bjerknes Kart over Nordmarken og Sørkedalen for Skiløbere og Turister i målestokk 1 : 30000, verdens første skikart.